Jakten på ‘Ìlio holo i ka uaua

Eventuelt Hawaiian Monk Seal..

Så langt du kommer på nordwestkysten, bortenfor der hovedveien slutter i ingenting, og litt til.. Der tok vi en hike på Søndagen.

Før vi kommer til fuglereservatet, går vi på en gammel grusvei som en gang var en jernbane. Et sted har veien sklidd ut i vannet, og en sti tar oss litt opp i fjellet og ned til veien igjen.

Naturen her er fantastisk

Fjellet, vannet, amazing!

Skråningen her er sammensatt av stein og jord.. utrolig at det holder sammen..

Været er utrykt, mye skyer som flyr over oss. Skifter konstant mellom sol og overskyet.

I horisonten er det bare vann. Vi ser i grunn etter Hump Back Whales, men lærde mener vi er for tidlig ute og bør komme tilbake i desember.

Opplysningsskilt forteller om selene, og hvordan vi bør te oss i forhold til dem. Få bryr seg.

Dette er litt som “Finn Waldo” – høyre side i midten finner du en mørk grå selmor med en lysegrå/hvit selunge. Klikk på bildet for å få det større.
Vi var blant de få som hold respektabel avstand fra familien.

Vi beholder følgende tankegang hver gang vi møter dyr: “Hvordan ville du likt det om selen/[insert wild animal here] kom inn på rommet ditt, mens du sov/slappet av, og tok bilder av deg og stirret deg i senk?”

Not a good thought, eh?

Selene er i nevnte fulgereservat. Vi så lite til fuglene. Litt tidlig for dem.

Flere strender i fulgereservatet var rett og slett av korall. Alt det hvite er “korallsteiner”.

Veldig spesielt. Og fantastisk vakkert. For ikke å snakke om deilig å gå på :)

Ut over seler og koraller, ikke så værts natur heller.

Solen er på hell, og er på vei ned.

Så fort solen heller mot sjøen her, må du følge med. Solnedgangen er veldig rask. Så rask at du ser solen gå ned.

Blunk ikke, da kan du gå glipp av hele seansen..

Jeg er nå på et vakkert sted.. Synd jeg snart skal hjem..

One thought on “Jakten på ‘Ìlio holo i ka uaua

Comments are closed.